Boerboelen er en sørafrikansk rase med gamle aner, og som nå har kommet til Norge. Rasen har eksistert siden midten av 1600-tallet, og en av dens forfedre er en nå utdødd mastiffrase som de hollandske nybyggerne hadde med seg under koloniseringen av Sør-Afrika.
'Boerboelen' er et navn på afrikaans, og beytyr fritt oversatt "bondens store hund". "Boer" betyr "bonde", og ordet "boel", som ikke har noe med det engelske ordet "bull" å gjøre, kan oversettes til "stor hund". Boerboelen har en lang historie bak seg. De hollandske nybyggerne som slo seg ned i Sør-Afrikas sørkyst, trengte store, sterke hunder til å beskytte seg i dette fremmede og ukjente landet.
Under den såkalte "Groot trek" (den store vandringen som har en nøkkelrolle i Sør-Afrikas historie) dro nybyggerne lenger inn i landet for å finne bosteder, og de tok med seg sine hunder. De reiste i vogner dratt av okser, og da de etter månedslange vandringer endelig fant steder som virket brukbare, startet arbeidet med å dyrke marken, samt bygging av hus.Livet for disse nybyggerne var meget hardt, med et varmt og uvant klima, og ukjente farer som lurte overalt. Bøndene bodde spredt utover store landområder og isoleringen ble et faktum. Hundene blandet seg etterhvert med lokale afrikanske raser, og på grunn av naturlig seleksjon var det kun de sterkeste og flinkeste hundene som overlevde.
Boerboelen som rase ble født. Det ble stilit store krav til bøndenes hunder, og deres rolle var å fungere som hjelper og venn om dagen, og beskytter om natten. Den skulle fremfor alt være trofast, lydig og lydhør, samt ha et bredt bruksområde. Hunden skulle vokte gård og buskap, og til og med jage bort ville dyr som kunne utgjøre en trussel. I tillegg til dette skulle man også ha nytte av hundene under jakt og søk på vilt. Under årenes løp fortsatte den trofaste familiehunden med utmerkede vaktegenskaper, ferdigheter den har bevart fram til i dag.
I dagens samfunn fungerer rasen utmerket, ettersom den, som vakthund, kun vokter når den skal, samt er stabil i sin psyke. Den fungerer utmerket sammen med andre hunder og andre dyr. Rasen søker ikke konflikter og har et velutviklet signalspråk som den bruker vel. Hunden er likevel stolt og verdig, og finner seg ikke i å bli ille behandlet.
Boerboelen søker alltid kontakt med sin eier, og liker å være sammen med hele familien. Det er ingen enmannshund, og er like trofast mot alle medlemmer av familien. Man kan fint trene en Boerboel i lydighet, samt spor og søk, men den er fremfor alt en gårdsvokter. Hundens vaktegenskaper er instinktive og den trenger overhodet ikke trenes til dette. Hunden trives best i selskap med andre hunder eller sin familie. Rasen er selvsikker og uredd, men er ikke aggressiv på noen måte og skal utstråle ro og trygghet. Det er vanskelig å ikke bli imponert av dens nærvær, ettersom blikket er intelligent, åpent og rett fram, kombinert med en oppsiktsvekkende kroppsbygning.
Størrelsesmessig er det en middles stor hund med kraftig benstamme. Hannhunder har en idealmankehøyde på 66-67 cm, og en vekt på 65-70 kg. Tisper er endel lettere bygd, med idealmankehøyde i overkant av 60 cm, og en vekt på 50 kg+. Fargene på Boerboelen finnes i nyanser av brindle, kremgul, fra lys til rødlig fawn (hvete). Hodet skal være bredt med en snutelengde på 8-10 cm, og snuten er alltid svart. Ideellt har den et saksebitt, men både tang- og underbitt er godkjent. Boerboelen skal ha en velutviklet muskulatur og kraftig benstamme. Frambena skal være rette og bakbena middels vinklet. Potene er relativt kompakte med kraftige klør. Ørene bæres hengende i rett linje langs hodet når hunden er "alert". Ryggen er rett og bred.
I Sør-Afrika kuperes halen, men ettersom dette er forbudt i Skandinavia, bæres halen lang og sabelformet. Boerboelen beveger seg harmonisk, kraftfullt, men avslappet og nesten litt katteaktig. Den har spenstig sprang i lek og er veldig bevegelig, tross sin tyngde.
Rasen er tilsluttet en organisasjon ved navn SABT, som, oversatt til norsk, står for Sør-Afrikanske Boerboeloppdretteres forening. I SABT er alle godkjente Boerboels registrert, og alle stamtavler utstedes av denne organisasjonen. Man har spesielt utdannede dommere som utelukkende bedømmer Boerboel, og for å kunne kontrollere avlsarbeide som pågår, må alle hunder som brukes i avl, gjennomgå en bedømning.
Man bedømmer hundene eksteriørmessig, samt mentalt. Kun de hundene som oppfyller kravene blir godkjent. Slik kan man velge bort de hundene som viser tegn til svak mentalitet, eller de som ikke holder god nok fysisk kvalitet. Bedømmingsdager arrangeres i flere europeiske, samt andre, land. Man kan på denne måten kartlegge alle Boerboels som finnes rundt om i verden.
Alle hunder gjennomgår eksakt samme bedømming. Dette systemet er viktig med tanke på at det i Sør-Afrika og endel andre land finnes problemer med useriøse oppdrettere, som velger såkalte Boerboels som ikke er raserene. Disse personene har kun økonomiske interesser, og har ingen kunnskap om hva en Boerboel virkelig er. Av denne grunn er det viktig å forsikre seg om at en Boerboel er registrert og ikke kommer fra en såkalt "backyard breeder".
Rasen møter en stadig større popularitet, ikke minst i USA. Dette er på godt og vondt, siden rasen ligger under selektiv avl, og trenger engasjerte og kyndige oppdrettere som kan rasen og dens karakteristikk.
Rasen finnes i dag over hele verden, fra Canada til Russland og til Australia, om enn ikke i stort antall. Rasen fortjener en varm velkomst i Norge, og forhåpentligvis får den en fin fremtid her, ettersom den som en gang har lært å kjenne en Sør-Afrikansk Boerboel, aldri vil glemme den.
Med vennlig hilsen Vikings Boerboel Norway Reidar Bildøy
Dersom du ønsker å ta kontakt, send en mail
eller ring 55 29 04 23, evt. 959 29152
